Da var Gettysburg lest ferdig. Konklusjonen er som ved forrige innlegg. Kort bok, burde vært mye tykkere, litt for lite kjøtt på beinet.
Det er et par sentrale ting som ikke er diskutert videre, som kanskje burde vært det.
#1 Gjorde Lee alt han kunne etter andre dag eller ikke? Var slaget tapt da, eller ikke? Skarstein nevner kun nyere forsking viser at Lee kunne gjort mye mer, men nevner aldri hva det var Lee kunne foretatt seg.
#2 En av årsakene til at sørstatene tapte slaget var mangel på koordinering mellom brigadene som angrep fra vest og fra nord. Skarstein kunne ha utdyppet det, men det gjorde han altså ikke.
#3 Fanen var tydeligvis viktig i da tidens hær, men hvilken funksjon den hadde, det lærer vi aldri. Mest sannsynlig så hadde fanen samme funksjon som for andre hærer i middelalderen og senere, nemlig at den signalistert formasjon og om man angrep eller ikke. Skarstein skriver kun om heltemodig innsats ved forsvar av fanen, ikke noe mer.
Alt i alt så ligger boka på rundt 4 på en skala fra 1-10 (hvor 10 er best).
27.12.2012
Gettysburg 1863 - Karl Jakob Skarstein - Del 1
Gettysburg 1863 er den andre eller tredje boka utgitt i serien "Store slag". (Den andre er "Verdun 1916" av samme forfatteren).
Skarstein har tidligere skrevet 2-3 bøker om forskjellige emner rundt den amerikanske borgerkrigen, så skulle man tro at "Gettysburg" burde bli bra. Sånn er det dessverre ikke, allikevel så har den mange bra punkter.
Blant annet så er kartene veldig bra. De er nøyaktige og de gjør det enklere å følge med i teksten. Dessverre så virker det som om det første kartet er plassert for langt fremme i boka. Vi leser om Buford kavalerii, mens karte viser trefninger som skjer senere i slaget. Det hadde vært mye bedre om kartet ble flyttet til neste kapitell.
Det er litt vanskelig å følge med på alle enhetene og offisere som er nevnt. Dette er et vanlig problem for når man setter seg inn i et nytt slag eller en krig som man ikke er kjent med. Mulig at det hadde vært bedre å alle enheter og personer hadde hatt forkortelser i parentes etter navnet, feks Lee (Sør) og Meade (Nord). Det hadde blitt enklere å følge med.
Boka mangler også en OdB, det burde vært skrevet i et tillegg på slutten av boka, eller noe lignende. Samme med antallet soldater som deltok på begge sider.
Den største feilen så langt er egentlig mangel på konklusjoner. Av og til så virker det som om forfatteren har lest x-antall bøker og bare skrevet rett av.
Skarstein har tidligere skrevet 2-3 bøker om forskjellige emner rundt den amerikanske borgerkrigen, så skulle man tro at "Gettysburg" burde bli bra. Sånn er det dessverre ikke, allikevel så har den mange bra punkter.
Blant annet så er kartene veldig bra. De er nøyaktige og de gjør det enklere å følge med i teksten. Dessverre så virker det som om det første kartet er plassert for langt fremme i boka. Vi leser om Buford kavalerii, mens karte viser trefninger som skjer senere i slaget. Det hadde vært mye bedre om kartet ble flyttet til neste kapitell.
Det er litt vanskelig å følge med på alle enhetene og offisere som er nevnt. Dette er et vanlig problem for når man setter seg inn i et nytt slag eller en krig som man ikke er kjent med. Mulig at det hadde vært bedre å alle enheter og personer hadde hatt forkortelser i parentes etter navnet, feks Lee (Sør) og Meade (Nord). Det hadde blitt enklere å følge med.
Boka mangler også en OdB, det burde vært skrevet i et tillegg på slutten av boka, eller noe lignende. Samme med antallet soldater som deltok på begge sider.
Den største feilen så langt er egentlig mangel på konklusjoner. Av og til så virker det som om forfatteren har lest x-antall bøker og bare skrevet rett av.
25.12.2012
Store slag av Spartacus/Skarstein
Fikk to bøker av Skarstein i Julegave - "Verdun 1916" og "Gettysburg 1863". Jeg er verken ekspert på den store krigen eller borgerskrigen i USA, så det blir artig å lese samt skrive noen ord om begge. Sånn generelt er begge bøkene ekstremt tynne (147 sider og 191), og i tillegg er fulle av bilder og kart. Mange kart er en bra ting, men det fører til selve det essensielle i boka blir enda kortere.
Spørsmålet er hvordan man på best mulig måte skriver en anmeldelse når man i utgangspunktet ikke har peil på emnet?
Spørsmålet er hvordan man på best mulig måte skriver en anmeldelse når man i utgangspunktet ikke har peil på emnet?
22.10.2012
Himmlers Norge - Kott og Emberland
Kikket gjennom "Himmlers Norge" av Kott og Emberland i dag. Det er en de to bøkene som ble til i forbindelse med Waffen-SS/frontkjemper prosjektet på Holocaust seneteret i Oslo (Waffen-SS prosjektet hos Hlsenteret).
Litt forbausenden at jeg klarer å finne en tilfeldig setning,
"Wiking ble så brukt til å slå ned oppstanden i Warszawa i 1944", som er helt feil. Wikings rolles i kampene ved Warszawa er tydeligvis ikke forsket på bra nok da Kot & Emberland antyder at enheten ble brukt til å også forsvare byen fra russerne. Feks Wikings kamper i september/oktober hadde ingenting med byen å gjøre..
Litt forbausenden at jeg klarer å finne en tilfeldig setning,
"Wiking ble så brukt til å slå ned oppstanden i Warszawa i 1944", som er helt feil. Wikings rolles i kampene ved Warszawa er tydeligvis ikke forsket på bra nok da Kot & Emberland antyder at enheten ble brukt til å også forsvare byen fra russerne. Feks Wikings kamper i september/oktober hadde ingenting med byen å gjøre..
27.03.2012
Bøker skrevet av røde generaler..
Før jernteppet ble revet ned i årene 1989-91 florerte bokhandlere i øst med bøker/memoarer skrevet av røde generaler. Disse bøkene var sjeldent skrevet av generalen selv, stort sett så var det et lite team som hjalp han med skrive dem - dette skriver i allefall Suvorov i sine bøker. Bøkene var også fulle av all slags mulig propaganda, noen verren enn andre. I tillegg hadde forfatterne en tendens til å prise det sovjetiske samfunnet, sovjetiske ledere, etc.
Så spørsmålet er, er det poeng å investere i tid og lese bøker skrevet av røde generaler ?
Etter å ha vært gjennom Batov (65 armee), Nadysev (Nadysiew - artylerii offiser i 1. Hviterussiskefront) og Rokossovski så kan jeg trygt si 'JA'! Hva gjør at disse bøkene er verd å bruke tid på ?
Bøkene gir innsikt i den "andre siden", dessuten er en viktig "database" over den røde armeen. Når man sier det, så skal man også være obs på feil/mistolkninger og generelle nesten fantastiske detaljer som ikke engang er i nærheten av sanheten. Under kommunismen var disse bøkene en måte for propagandaen å fortelle den "riktige" versjonen av krigen. Katyn, russiske voldtekter av tyske kvinner, torpederingen av sivileskip i Østersjøen, finner vi feks ikke i bøkene.
Er det noen jeg bør holde meg unna ?
Memoarene til Georgji Zjukov bør man holde seg unna. Jeg har ikke lest dem selv, så skrive noe sånt er egentlig litt tullete. Allikevel så har både Suvorov og Solonin reagert på at mye som står der er direkte tull. Zjukov var blant annet aktiv og prøvde å ta over makten etter Stalins død. I følge han selv, så var det han som feks skjøt Beria. Memoarene hans kan han vært brukt som propaganda for å styrke den poltiske stillingen hans. Kanskje, kanskje ikke? Siden boka først kom ut en gang på 50-tallet, skal den vist ha kommet i 10-12 utgaver. Det rare er at hver utgave var forskjellig fra den forrige. Nye kapitler dukka opp, eller så ble deler av boka skrevet om, eller så har Zjukov henvist til litteratur som ble gitt ut etter hans død.. En gang kom den vistnok ut i to bind. Den siste utgaven er fra 90-tallet, og skal vist være den mest "riktige", men kanskje like greit å holde seg unna..
Hvor får jeg tak i disse bøkene?
Mest sannsynlig så blir de, i allefall ikke stor skala, gitt ut på nytt. Kan du russiske så er det greit, du finner dem sikkert i en antikvariat i Moskva. Kan du et språk som var i bruk bak jernteppet (tysk, polsk, tsjekkisk, bulgarsk, etc) så bør du faktisk finne den på nettet eller i en antikvariat. Enkelte jeg også gitt ut på engelsk, feks "A Soldier's Duty" av Rokossovski.
Så spørsmålet er, er det poeng å investere i tid og lese bøker skrevet av røde generaler ?
Etter å ha vært gjennom Batov (65 armee), Nadysev (Nadysiew - artylerii offiser i 1. Hviterussiskefront) og Rokossovski så kan jeg trygt si 'JA'! Hva gjør at disse bøkene er verd å bruke tid på ?
Bøkene gir innsikt i den "andre siden", dessuten er en viktig "database" over den røde armeen. Når man sier det, så skal man også være obs på feil/mistolkninger og generelle nesten fantastiske detaljer som ikke engang er i nærheten av sanheten. Under kommunismen var disse bøkene en måte for propagandaen å fortelle den "riktige" versjonen av krigen. Katyn, russiske voldtekter av tyske kvinner, torpederingen av sivileskip i Østersjøen, finner vi feks ikke i bøkene.
Er det noen jeg bør holde meg unna ?
Memoarene til Georgji Zjukov bør man holde seg unna. Jeg har ikke lest dem selv, så skrive noe sånt er egentlig litt tullete. Allikevel så har både Suvorov og Solonin reagert på at mye som står der er direkte tull. Zjukov var blant annet aktiv og prøvde å ta over makten etter Stalins død. I følge han selv, så var det han som feks skjøt Beria. Memoarene hans kan han vært brukt som propaganda for å styrke den poltiske stillingen hans. Kanskje, kanskje ikke? Siden boka først kom ut en gang på 50-tallet, skal den vist ha kommet i 10-12 utgaver. Det rare er at hver utgave var forskjellig fra den forrige. Nye kapitler dukka opp, eller så ble deler av boka skrevet om, eller så har Zjukov henvist til litteratur som ble gitt ut etter hans død.. En gang kom den vistnok ut i to bind. Den siste utgaven er fra 90-tallet, og skal vist være den mest "riktige", men kanskje like greit å holde seg unna..
Hvor får jeg tak i disse bøkene?
Mest sannsynlig så blir de, i allefall ikke stor skala, gitt ut på nytt. Kan du russiske så er det greit, du finner dem sikkert i en antikvariat i Moskva. Kan du et språk som var i bruk bak jernteppet (tysk, polsk, tsjekkisk, bulgarsk, etc) så bør du faktisk finne den på nettet eller i en antikvariat. Enkelte jeg også gitt ut på engelsk, feks "A Soldier's Duty" av Rokossovski.
17.03.2012
Slaget ved Stiklestad - 29. juli 1030
I "Militærhistorie nr 6. 2010" er det en artikkel av Tore Dyrhaug om slaget vet Stiklestad. Dyrhaug angir (litt uvist hva kilden er) bodenhæren til ca 15 000 man og styrkene til Olav til ca 7 000. Tilsammen utgjør det ca 22 000 man, noen svensker var vist også med, men siden dette var en borgerkrig så var de fleste nordmenn (eller den befolkningen som da bodde i daværende "Norge"). I følge wikipedia så angir Snorre (http://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Stiklestad) de totale styrkene til ca 10 500 man (7000 + 3500). Enten man tror på kildene til Dyrhaug eller på Snorre så er det noe som ikke stemmer. Wikipedia (igjen), angir befolkningen i året 1000 i norge på mellom 100-200 000 mennesker (http://no.wikipedia.org/wiki/Norges_demografi). Om vi antar befolkningen i året 1030 lå på ca 150 000 mennesker så kjempet altså enten ~15% eller ~7% av befolningen ved Stiklestad. Selv om tallene og utregningen er ganske unøykatige, så er det ganske umulig at en så høy prosent av befolkningen faktisk befant seg ved Stiklestad. Rart at folk ikke har reagert på det før.
I Polen på 1000-tallet så kunne kongen mobilisere en hær på omtrent 10 000 men, dette var det høyest mulige tallet. Befolkningen i Polen på dette tidspunktet var på ca 1000 000 menneske, dvs at man kunne mobilisere ca 1% av befolkningen. Setter man tallene mot antall soldater ved Stiklestad, så får man at den totale hæren er ikke oversted 1 500 soldater. Så veldig røft 500 som slåss for Olav og ca 1000 i bondehæren. Det høres mer logisk ut.
Kilde:
Militærhistorie nr 6. 2010
"Niemcza 1017" - Pawel Rochala
I Polen på 1000-tallet så kunne kongen mobilisere en hær på omtrent 10 000 men, dette var det høyest mulige tallet. Befolkningen i Polen på dette tidspunktet var på ca 1000 000 menneske, dvs at man kunne mobilisere ca 1% av befolkningen. Setter man tallene mot antall soldater ved Stiklestad, så får man at den totale hæren er ikke oversted 1 500 soldater. Så veldig røft 500 som slåss for Olav og ca 1000 i bondehæren. Det høres mer logisk ut.
Kilde:
Militærhistorie nr 6. 2010
"Niemcza 1017" - Pawel Rochala
09.03.2012
Bokanmeldelse: Harry Ellingsen "Regiment Norge"
Boka er på litt overkant av 320 sider og består av 12 kapitler og 4 bilag. Kapitlene er i kronologisk rekkefølge, begynner med opprettelsen av regimentet og ender med litt statistisk informasjon om frontkjemperne.
Underveis er det en blanding av fakta og personskildringer, noe som gjør det både enkelt og spennende å lese. Selv om kapitlene er korte så har forfatteren fått med seg hele historien til regiment "Norge". Alle de store operasjonene/slagene (Narva, Tannenberg, Kurland, Pommern og Berlin), men også mindre kjente som vest/østsekken og 1. bataljons kamper sammen med "Wiking". Dette er veldig bra og gir dermed leseren bra oversikt over regimentets og divisjonens historie. De siste kapitlene i boka handler om tiden etter krigen (fangenskap, rettsoppgjøret), om tap og litt statistikk om frontkjempernes bakgrunn. Helt bakerst finner bilag, om blant annet 'Militære forhold' og 'Waffen SS'. Disse er veldig nyttige, særlig for folk som har liten erfaring med militære termer og utrykk. Disse to bilagene lønner det seg å lese først, eller ganske tidlig i boka, da forståelsen av stoffet blir mye bedre.
Boka innholder også mange kart, bilder og diagrammer. Vi finner blant annet et kart over Narva, hvor "sekkene" er merkert. Fotografier av steder som er nevnt i boka som er tatt i dag, og diagrammer som viser enhetenes tilhørlighet.
Dessverre så leverer ikke forfatteren bra nok, boka er full av større eller mindre feil. Det er nok umulig å presse inn en kort, nøyaktig og historisk riktig historie av et regiment på knappe 300 sider, men det er fult mulig å gjøre en bedre jobb enn Ellingsen. Bilagene som er positiv ting, trekker veldig ned pga feil. Forfatteren har feks ikke fått med seg at Hitler var både sjef for OKW og OKH, eller at østfronten bestod mesteparten av krigen av flere enn tre hærgrupper. Ellingsen har tydeligvis aldri skjønt hvordan den operative oppdelingen av hærgruppene egentlig var. Et sted på veien så 'mistet' han feks 'Nord-' og 'Sud-Ukraina', eller hærgruppe 'A'.
Den røde armeen er veldig dårlig beskrevet. Om man er interessert så er det umulig å finne ut hvem 'Nordland' eller 'Norge' sloss mot ved Narva eller feks i selve Berlin. Forfatteren har også prestert å konkludere med at grunnen til at den 2. Hviterussiske fronten ikke nådde Oder i løpet januar 1945 (1. gjorde det) skyldes sterke tyske enheter den støttet på. Vel, det han tydeligvis ikke har skjønt er at den 1. Hviterussiske fronten angrep rett vest, mens den 2. foretok et angrep mot Masuria, dvs så si rett nord. Dette er bare noe få eksempler vi finner mange steder i boka. Egentlig ikke så veldig signifikante, men alt i alt så har de mye å si for den totale vurderingen.
Alt i alt så er det en grei bok. Faktisk en av de bedre på av en norsk forfatter som omhandler frontkjemperne. På en skala fra 1-10, hvor 10 er best vil jeg gi boka karakter 7.
Underveis er det en blanding av fakta og personskildringer, noe som gjør det både enkelt og spennende å lese. Selv om kapitlene er korte så har forfatteren fått med seg hele historien til regiment "Norge". Alle de store operasjonene/slagene (Narva, Tannenberg, Kurland, Pommern og Berlin), men også mindre kjente som vest/østsekken og 1. bataljons kamper sammen med "Wiking". Dette er veldig bra og gir dermed leseren bra oversikt over regimentets og divisjonens historie. De siste kapitlene i boka handler om tiden etter krigen (fangenskap, rettsoppgjøret), om tap og litt statistikk om frontkjempernes bakgrunn. Helt bakerst finner bilag, om blant annet 'Militære forhold' og 'Waffen SS'. Disse er veldig nyttige, særlig for folk som har liten erfaring med militære termer og utrykk. Disse to bilagene lønner det seg å lese først, eller ganske tidlig i boka, da forståelsen av stoffet blir mye bedre.
Boka innholder også mange kart, bilder og diagrammer. Vi finner blant annet et kart over Narva, hvor "sekkene" er merkert. Fotografier av steder som er nevnt i boka som er tatt i dag, og diagrammer som viser enhetenes tilhørlighet.
Dessverre så leverer ikke forfatteren bra nok, boka er full av større eller mindre feil. Det er nok umulig å presse inn en kort, nøyaktig og historisk riktig historie av et regiment på knappe 300 sider, men det er fult mulig å gjøre en bedre jobb enn Ellingsen. Bilagene som er positiv ting, trekker veldig ned pga feil. Forfatteren har feks ikke fått med seg at Hitler var både sjef for OKW og OKH, eller at østfronten bestod mesteparten av krigen av flere enn tre hærgrupper. Ellingsen har tydeligvis aldri skjønt hvordan den operative oppdelingen av hærgruppene egentlig var. Et sted på veien så 'mistet' han feks 'Nord-' og 'Sud-Ukraina', eller hærgruppe 'A'.
Den røde armeen er veldig dårlig beskrevet. Om man er interessert så er det umulig å finne ut hvem 'Nordland' eller 'Norge' sloss mot ved Narva eller feks i selve Berlin. Forfatteren har også prestert å konkludere med at grunnen til at den 2. Hviterussiske fronten ikke nådde Oder i løpet januar 1945 (1. gjorde det) skyldes sterke tyske enheter den støttet på. Vel, det han tydeligvis ikke har skjønt er at den 1. Hviterussiske fronten angrep rett vest, mens den 2. foretok et angrep mot Masuria, dvs så si rett nord. Dette er bare noe få eksempler vi finner mange steder i boka. Egentlig ikke så veldig signifikante, men alt i alt så har de mye å si for den totale vurderingen.
Alt i alt så er det en grei bok. Faktisk en av de bedre på av en norsk forfatter som omhandler frontkjemperne. På en skala fra 1-10, hvor 10 er best vil jeg gi boka karakter 7.
Abonner på:
Innlegg (Atom)