Boka er på litt overkant av 320 sider og består av 12 kapitler og 4 bilag. Kapitlene er i kronologisk rekkefølge, begynner med opprettelsen av regimentet og ender med litt statistisk informasjon om frontkjemperne.
Underveis er det en blanding av fakta og personskildringer, noe som gjør det både enkelt og spennende å lese. Selv om kapitlene er korte så har forfatteren fått med seg hele historien til regiment "Norge". Alle de store operasjonene/slagene (Narva, Tannenberg, Kurland, Pommern og Berlin), men også mindre kjente som vest/østsekken og 1. bataljons kamper sammen med "Wiking". Dette er veldig bra og gir dermed leseren bra oversikt over regimentets og divisjonens historie. De siste kapitlene i boka handler om tiden etter krigen (fangenskap, rettsoppgjøret), om tap og litt statistikk om frontkjempernes bakgrunn. Helt bakerst finner bilag, om blant annet 'Militære forhold' og 'Waffen SS'. Disse er veldig nyttige, særlig for folk som har liten erfaring med militære termer og utrykk. Disse to bilagene lønner det seg å lese først, eller ganske tidlig i boka, da forståelsen av stoffet blir mye bedre.
Boka innholder også mange kart, bilder og diagrammer. Vi finner blant annet et kart over Narva, hvor "sekkene" er merkert. Fotografier av steder som er nevnt i boka som er tatt i dag, og diagrammer som viser enhetenes tilhørlighet.
Dessverre så leverer ikke forfatteren bra nok, boka er full av større eller mindre feil. Det er nok umulig å presse inn en kort, nøyaktig og historisk riktig historie av et regiment på knappe 300 sider, men det er fult mulig å gjøre en bedre jobb enn Ellingsen. Bilagene som er positiv ting, trekker veldig ned pga feil. Forfatteren har feks ikke fått med seg at Hitler var både sjef for OKW og OKH, eller at østfronten bestod mesteparten av krigen av flere enn tre hærgrupper. Ellingsen har tydeligvis aldri skjønt hvordan den operative oppdelingen av hærgruppene egentlig var. Et sted på veien så 'mistet' han feks 'Nord-' og 'Sud-Ukraina', eller hærgruppe 'A'.
Den røde armeen er veldig dårlig beskrevet. Om man er interessert så er det umulig å finne ut hvem 'Nordland' eller 'Norge' sloss mot ved Narva eller feks i selve Berlin. Forfatteren har også prestert å konkludere med at grunnen til at den 2. Hviterussiske fronten ikke nådde Oder i løpet januar 1945 (1. gjorde det) skyldes sterke tyske enheter den støttet på. Vel, det han tydeligvis ikke har skjønt er at den 1. Hviterussiske fronten angrep rett vest, mens den 2. foretok et angrep mot Masuria, dvs så si rett nord. Dette er bare noe få eksempler vi finner mange steder i boka. Egentlig ikke så veldig signifikante, men alt i alt så har de mye å si for den totale vurderingen.
Alt i alt så er det en grei bok. Faktisk en av de bedre på av en norsk forfatter som omhandler frontkjemperne. På en skala fra 1-10, hvor 10 er best vil jeg gi boka karakter 7.
Ja, det er mye forfatteren ikke har skjønt. Og han viser en sympati for de frivillige norske Waffen-SS soldatene som gir leseren en sur ettersmak. Hans redegjørelse for deres motiver for å melde seg til tjeneste på Østfronten vitner om en totalt ukritisk innstilling til kildene. Og da er det selvsagt å forvente at Harry Ellingsen ikke finner at soldatene deltok i krigsforbrytelser. Mest useriøs av alt er likevel hans diskusjon av kapitulasjonsavtalen av 10. juni 1940. Med denne bokutgivelsen har Harry Ellingsen sluttet seg til konspirasjonsteoretikernes rekker og abdisert som seriøs historiker.
SvarSlett